Sommerlunsj

I sommervarmen trenger vi mindre salt og hele korn, kortere koketid, mer grønsaker og frukt. Likevel må vi ikke glemme at kroppen trenger styrke også, ikke bare avlsappende og avkjølende mat, det blir vi bare trøtte av. Så en mild og søt misosuppe med bønner skal man ikke undervurdere selv om det er varmt.

Kikerter suppe med safran og grønnsaker.
Mengden får du tilpasse etter din smak og ditt behov :) Husk bare at til en person trengs veldig lite av hver del.
Dette brukte jeg til en person:

Kikerter kokt myke sammen med en bit kombu.
Gul løk i store biter.
Pastinak i skiver.
Lotusrot i skiver delt i fire.
Aspargesbønner delt i passende stykker.
En klype Safran.
Shiro miso og rismiso (eller velg bare en sort eller en annen miso, eller shoyu, eller en buljong om du vil).
Noen få blad basilikum lett hakket.
Tilpass vannmengden til ønsket mengde suppe.

Kok løk, pastinak og lotus al dente i litt vann. Ha så i kikertene med vannet de ble kokt i og safranen og kok opp. Ha i aspargesbønnene og kok ett minutt. Skru ned varmen så det ikke koker. Løs misoen opp i litt vann fra suppen eller bruk en gammeldags tesil og en sked for å løse misoen opp direkte i suppen. La suppen med misoen trekke 2-3 minutter uten å koke. Strø over basilikumen rett før servering.

Risbrød i panne, salat og vannmelon.
Risbrød:
Jeg brukte ferdig kokt råris (kortkornet, brun ris) og speltkorn. Du velger selv hvilken ris eller kornsort du vil bruke. Tror det skal fungere med det meste. Viktig er at det er litt klebrig. Med våte hender laget jeg to flate "kaker" som jeg la i en tørr stekepanne. Trikset her er å ha svak varme og la risbrødene ligge lenge. De skal liksom tørke litt på utstiden samtidig som de blir varm inni. Når risbrødene mine hadde begynt å bli litt krispige og få litt farge på begge sidene, penslet jeg pannen med olivenolje og skrudde opp varmen og lot de frese raskt i oljen. Om man vil kan man blande i grønnsaker eller pickles i risen før man steker brødene.

Salat:
Et blad isbergsalat skylt og revet i mindre biter. Jeg dryppet noen dråper Umesu på og tok litt dijonsenep på fingrene og gned salaten forsiktig. Man kan bruke litt salt istedet for umesu, eller litt umeboshipurré. Så blandet jeg i svarte oliven som jeg hadde skåret fra stenen og mais.

Vannmelon skjært i firkanter med litt salt eller Gomashio. Vannmelonen smaker faktisk bedre om man har salt på :)

Nyt! Og husk tygg godt! Anbefalt er minst 20 ganger på hver munnfull. Her er en interessant artikkel om tygging: Tyggingens kraft.

Frokost-miso-suppe

Kommentar til bildet: optimalt skal det ikke være så mye grønnsaker i forhold til suppe ;)

Oppskrift på frokost-miso-suppa mi:
1 porsjon:

1 tørket shiitake bløtlagt 1 time
1 ss tørket daikon bløtlagt 1 time
(jeg bruker legge shiitaken og daikonen sammen i blødt på kvellen)
2,5 dl vann inkludert bløtleggingsvannet
3 skiver gulrot i staver
Litt wakame (jeg bruker instant wakame)
3 ringer purreløk
1/2 ts rismiso eller annen miso, eventuelt shoyu. Smak till så det blir slik du vil ha det.
Vårløk eller persille

Klem ut vannet fra shitaken og daikonen og skjær de i mindre biter. Kokes i 10 min. Skjær opp gulroten og purreløken i mellomtiden. Ha i gulroten og kok i 2 minutter, ha i purreløken og wakamen og kok i 1 minutt til. Skru ned varmen så det bare trekker uten å koke. Løs misoen opp i litt vann fra suppen og ha den i suppen. La det trekke i 3 minutter. Sammen med misoen kan man ha i ingefærjuice også. Da rasper man ingefær og klemmer ut juicen. Vær forsiktig så det ikke blir for sterkt :)
Hakk persille eller vårløk og strø over suppen når den serveres.

Det er mulig man kan bruke annen sopp om man ikke har Shiitake, men jeg garanterer ingenting. Vanlig daikon eller vilken som helst annen reddiksort kan erstatte den tørkede daikonen.

Forøvrig kan man bruke hvilke grønnsaker man vil til denne oppskriften. Bare fantasien setter grenser :)

Lykke til!

Vårrengjøring!

En gammel tegning fra da jeg gikk på videregående.

Nå er det endelig vår! Å som jeg har lengtet!! Jeg kan se snøen smelte, jeg kan føle solen varme, jeg kan lukte jorden... og kroppen min vet det, forteller meg det ved å sette igang en utskillelses-prosess som for andre ser ut som en vanlig forkjølelse. Ja, det er nok en vanlig forkjølelse på alle måter, men forkjølelser og sykdommer er kroppens måte å rense bort overskudd fra det vi har spist. Dette skjer mer eller mindre når årstider skifter. Les mer om dette her:

If you understand spring energy, you can balance macrobiotic cooking to achieve peace and better health. For many people, spring means the end of winter, a promise of summer and vacation, baseball games, and being outdoors. It is a celebration of bright yellow daffodils, crocuses emerging from the earth, people walking outside, buds on the trees, little patches of melting snow, and people smiling. Plant energy, along with atmospheric energy, rises upward and new growth appears as weather becomes warmer. Spring, with its upward, rising energy, is related to the wood element.

http://www.netplaces.com/macrobiotics/cooking-according-to-the-seasons/spring-energy.htm

Gift i maten

Stockholms gratisavis Metro skriver om gift i maten:

Azukibønner

Dagens innleg fra http://www.facebook.com/macrobioticrecipes:

Adzuki beans are popular in Asian cooking and are often served with rice or turned into a paste and used in desserts. They were first cultivated between 4000 BC and 2000 BC.

Here are 7 health benefits of adzuki beans:

Heart Health
Adzuki beans are an excellent source of soluble fiber, which helps to keep cholesterol levels in a healthy range. Lower cholesterol is associated with a lower risk of heart disease. They also contain folate, potassium, and magnesium, all of which are essential for a healthy heart.

Digestive Health
The fiber in adzuki beans helps to keep the digestive system running smoothly, prevents constipation and may help to prevent colon cancer.

Diabetes Prevention
Maintaining healthy blood sugar levels also help to prevent and treat diabetes. Being diagnosed with diabetes means that your body cannot keep blood sugar levels in balance - the fiber and nutrients in beans helps to keep them at normal levels.

Weight Loss
The fiber in adzuki beans fills your stomach and keeps you feeling satiated longer. They are also high in protein which helps to keep blood sugar levels low and which, in turn, may help to keep weight off.

B Vitamins
Adzuki beans are a good way to get B vitamins, including B6, B2, B1, B3, and folic acid.

Liver Detox
Just a quarter cup of adzuki beans contains 100% of the recommended daily intake of molybdenum, a trace mineral that produces the enzyme sulfite oxidase which is crucial for liver detoxification.

Trace Minerals
In addition to being a great source of the trace mineral molybdenum, they also contain good amounts of copper, zinc, and manganese.

Introduksjon 5 - Balanse

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

OVER TIL ET MER BALANSERT KOSTHOLD

Mange vil gjerne forandre seg, men på betingelsen av at de kan forbli den samme. Helbredelse handler om å gi slipp, og være villig til å gi opp det som ikke fungerer og åpne seg for nye måter å handle, føle og tenke på. Og det vil skje ved en såpass radikal kostholdsomlegging som dette kan være for mange. Imidlertid er det ikke dette kostholdet som er ekstremt, som i stor grad er slik våre forfedre spiste, og slik de fleste tradisjonelle kosthold er satt sammen. Men det er snarere våre moderne spisevaner som til de grader seg har fjernet seg fra tradisjonell mat som kan få overgangen til å virke stor for noen.

Når vi starter med den nye spisemåten, er det best å tilføre kostholdet noen få naturlige matvarer, som brun ris kokt i trykkoker, misosuppe, noen få grønnsaksretter, litt tang og banchate. Dag for dag, uke for uke kan vi så gradvis utvide utvalget av matvarer. I mellomtiden kan vi fortsette å spise noen av de samme matvarene vi tidligere har spist. Istedenfor helt å fjerne enkelte matvarekategorier fra kostholdet er det bedre å redusere forbruket av dem til å begynne med, for så å gå over til et slags midlertidig kosthold som er av bedre kvalitet, helt til smaken for og verdsettelsen av de nye matvarene har utviklet seg. Om vi forsøker å forandre alt over natten er det stor fare at vi i løpet av kort tid faller tilbake til vår tidligere levemåte, eller vi bestemmer oss for å prøve noe annet. I mange tilfeller har det tatt ti, tjue og tretti år, eller enda mer med feilernæring før sykdom har utviklet seg. Avhengig av vår egen, individuelle situasjon kommer det til å ta flere måneder - og i enkelte tilfeller år - å gjenvinne de normale fordøyelses-, åndedretts, kretsløps-, avførings-, og nervefunksjonene.

For en gradvis overgang til et mer balansert kosthold kan man først forsøke å gi avkall på kjøtt og fjærfe. Etter noen få uker finner de fleste ut at de bare har liten eller ingen lyst til å spise disse matvarene. Det er vanligvis vanskeligere å gi avkall på sukker og søtsaker enn kjøtt. Du bør foreta en gradvis overgang til mer naturlige søtningsstoffer, for å la kroppen tilpasse seg forandringen i blodets sukkermengde. Først kan du erstatte sukker med honning eller lønnesirup. Når likevekten begynner å bli gjenopprettet, i løpet av en periode som kan variere fra noen uker til flere måneder, er det lett å gå over til forholdsvis mildere søtningsstoffer som rissirup, byggmalt og andre søtstoffer som bygger på korn. Av psykologiske grunner er det vanskeligst å gi avkall på den tredje gruppen av matvarer, nemlig meieriprodukter. I mange tilfeller har meieriproduktene vært spedbarns og større barns første næringsmidler i flere generasjoner, når mødrene har unnlatt å amme sine barn. Vi føler oss alle sterkt knyttet til de næringsmidlene vi opprinnelig vokste opp med. Er det snakk om kumelk og andre meieriprodukter, tar det ofte lang tid for moderne mennesker (også mennesker som ellers er nøye med hva de spiser) å overvinne denne ubevisste avhengigheten.

I den første tiden etter at man har startet med å spise naturlig mat vil giftstoffer og slim som har samlet seg i blodstrømmen og de indre organene bli utskilt fra kroppen gjennom tarmene, nyrene, leveren, lungene og svetten. Utskillelsesreaksjonene varierer fra person til person alt etter hver enkelts helsetilstand og fysiske form. Symptomer på utskillelse kan være tretthet, smerter og verk, feber, hoste, sterk svette, hyppig vannlating, diaré eller forstoppelse, midlertidig menstruasjonsopphør og mental irritabilitet. Dette er ikke noe å bekymre seg for da plagene vil forsvinne. Det er viktig å forstå at utskillelsen av akkumulerte, overflødige stoffer er en del av helbredelsesprosessen og at disse symptomene ikke skal undertrykkes ved å ta rusmidler eller medikamenter, ved å gripe til vitaminer og mineraltilskudd eller ved å droppe hele dietten i den feilaktige tro at den ikke virker.

KOSTHOLDS- OG LIVSSTILSTIPS

1. Spis 2-3 måltider per dag til faste tider. Man bør unngå å spise mellom måltidene. Overspis ikke, dette er viktig da organsystemene våre overbelastes ved overspising, de blir svake, man går opp i vekt og man føler seg energiløs. Har du en tendens til overspising kan årsaken være at du tygger maten for dårlig og/eller spiser for salt mat. Unngå eller begrens inntak av kald mat og drikke. Dette kan skade fordøyelsen og nyrene.

2. Tygg maten godt (minst 50 ganger for hver munnfull).

3. Drikk når du er tørst. At det skal være sunt å drikke store veskemengder gjelder ikke her. Nyrene er ikke avløpsrør som skal spyles for slaggstoffer, men delikate fintfølende organer som svekkes ved slik behandling.

4. Unngå eller begrens inntak av mat tilberedt ved hjelp av elektrisitet eller i mikrobølgeovn. Mikrobølgeovn reduserer matens energi med 50-75%. Å lage mat på elektrisk ovn gjør ikke maten så kaotisk som når du lager den i mikrobølgeovn, men det kan føre til svakheter i fordøyelsen, sirkulasjonen og nervefunksjonene, og er generelt svekkende. Det kan også føre til mangel på mental fokus og konsentrasjon. Det er lettere å brenne maten på en elektrisk ovn da man ikke har den samme kontrollen med varmen som man har med en gassovn. Og mat laget på elektrisk ovn krever mer krydder, spesielt salt, da maten har en tendens til å bli mer mild enn når man koker på gass. Hvis du erstatter din elektriske ovn med en gassovn vil du merke forskjell på maten din med en gang, og helsa de vil også bedres.

5. Variasjon er kjempeviktig i matlagningen. For å bli frisk er det viktig at energi, blod- og væskesirkulasjonen når fram til stagnerte områder i kroppen. Om man spiser likt hver dag, selv om maten er av bra kvalitet, kan det føre til stagnasjon og mangel på utskillelse.

6. For en god natts søvn, unngå å spise minst tre timer før du legger deg. Den maten man spiser rett før man legger seg om kvelden, nyttegjør ikke kroppen seg av, den samler seg som overskudd, fører til fordøyelsesproblemer og danner gass, slim og fett; og dermed begunstiges utviklingen av kreft og andre sykdommer.

7. Prøv å spise måltidene i stillhet. Mange mennesker spiser når de kjører bil eller sitter på bussen, mens de går eller står, mens de spiller høy musikk, eller ser TV eller stresser med andre aktiviteter. Man får ikke en god helse, en sunn fordøyelse og et fredfullt sinn av å ha slike kaotiske spisevaner.

8. Sørg for å få frisk luft hver dag.

9. Å holde seg i aktivitet er også av betydning for å kunne nyttiggjøre seg av maten og holde energien i bevegelse. Rengjøring og å holde omgivelsene ryddige og i orden vil komme naturlig når det samme begynner å skje i kroppen. Likeså vil behovet for å gå i naturen, lettere former for trening og fysisk utfoldelse komme etter en stund. Det er sjeldent nødvendig å tvinge seg til dette, men ved å konsentrere på god kvalitet i maten, vil dette som regel følge av seg selv.

10. Bruk så langt det er mulig lin- eller bomullsklær innerst mot huden.

11. Skrubb kroppen daglig (morgen eller kveld) for bedre lymfe- og blodsirkulasjon.

12. Unngå lange bad eller dusjer på grunn av mineraltap.

13. Unngå kjemiske kosmetikkartikler og hudprodukter. Bruk naturlig shampo, såpe, tannkrem osv.

14. Minimer bruken av PC, TV, klokkeradio, kopimaskin og lignende på grunn av elektromagnetisk stråling.

15. Legg deg tidlig og stå opp tidlig. Solens og planetenes bevegelser, årstidene, døgnets 24 timer, plante- og dyreriket følger alt sammen naturlige rytmer. De indre organene i kroppen har også bestemte rytmer for aktivitet og hvile. Å innrette vår livsstil etter dette er vesentlig for sunnheten. Tidlig til sengs og tidlig opp er gunstig av flere grunner. De to timene før midnatt gir den beste søvnen fordi dette er en periode hvor særlig nyrene er aktive, og utskiller avfallstoffer og regenererer kroppen mest effektivt. Mellom klokken 6 og 8 om morgenen er leveren aktiv og fortsetter utrensingsarbeidet. Ved å være i aktivitet i denne perioden istedenfor å sove hjelper det denne naturlige utrensningen.

16. Lev et enkelt liv og ha en positiv innstilling til alt og alle.

Introduksjon 4 - Hva man bør spise

Dette er en introduksjon i fem deler hentet met tillatelse fra denne bloggen: www.makromat.blogg.no

HVILKEN MAT BØR MAN SPISE?

Den makrobiotiske måten å spise på er ikke en rigid diett hvor alle spiser det samme. Et makrobiotisk kosthold er en fleksibel måte å spise på hvor det tas hensyn til klima, omgivelser, helsetilstand, alder, kjønn, aktivitetsnivå og personlige behov. Det som er bra for et menneske å spise trenger ikke å være bra for et annet menneske. Det som er bra på kort sikt trenger ikke å være bra på lang sikt, og motsatt. Det som er bra for barn å spise behøver ikke å være bra for voksne å spise. Det som er bra for menn trenger ikke å være bra for kvinner. Det som er bra for en gravid kvinne å spise trenger ikke å være bra for resten av selskapet.

Viktig når du kjøper mat:

- Urafinerte matvarer uten tilsetninger.

- Ingen kjemikalier eller kunstig gjødsel/besprøytning.

- Grønnsaker og frukt etter årstiden.

- Hovedsakelig mat fra klimaet du lever i.

- Mest mulig ferskt. 

KORNPRODUKTERLikt korn bøyer seg i vinden, blir kroppene våre sterke og fleksible jo mer korn vi spiser, og vi blir på den måten i stand til å motstå all slags vær, utfordringer og vanskeligheter. Korn har vært menneskehetens viktigste føde i tusenvis av år, og helt til for temmelig kort tid siden ble hele korn brukt som hovednæringsmiddel over hele verden. Korn bør være det viktigste næringsmiddelet ved hvert måltid, og skal utgjøre mellom 40 og 60 prosent av måltidet, målt etter volum. Hele korn er best da de inviterer til god tygging og renser kroppen for slim. Mel og brød bør brukes mer sjeldent da det virker slimdannende, er mer syredannende, samt tyngre å fordøye. Å spise hele korn hver dag er det viktigste man kan gjøre for å forebygge hjertesykdom, kreft, diabetes og andre kroniske sykdommer.

Ernæringsmessig inneholder hele korn komplekse karbohydrater og fiber, noe som bidrar til en god fordøyelse, B-vitaminer, som stimulerer nervesystemet og sikrer en god mental funksjon, kalsium og andre mineraler som lager sterke ben og tenner, og jern og andre mineraler og vitaminer som skaper sterkt blod og god sirkulasjon.

Kilde: http://drseanbullard.com/wp-content/uploads/2012/11/Whole-Grains.jpg

Hele korn til jevnlig bruk:	Fullkornsprodukter:
Kortkornet brun ris	Fullkornsnudler
Langkornet brun ris	Japanske nudler
Bygg	Bulgur
Perlebygg	Couscous
Hirse	Polenta
Havre	Fullkorn surdeigsbrød
Hvete	Havregryn
Spelt	Seitan
Kamut	Fu
Rug
Mais
Quinoa
Amaranth
Boghvete
Hato mugi

GRØNNSAKER
Ca. en fjerdedel (20-30 prosent) av hvert måltid bør bestå av friske grønnsaker tilberedt på ulike måter. Etter behov og årstid kan man spise opptil en tredjedel av disse grønnsakene syltet (nyttig for fordøyelsen!!) eller som salat (rå eller presset.) En rekke studier viser at et jevnlig forbruk av kokte grønnsaker, særlig mørkegrønne og mørkegule grønnsaker som brokkoli, gulerøtter og kål, beskytter mot kreft og andre sykdommer. Shitakesopp har vist seg å ha en kraftig svulsthindrende virkning.

Grønnsaker til jevnlig bruk:  

Bladgrønnsaker	Runde grønnsaker	Rotgrønnsaker
Kinakål	Løk	Gulrot
Spisskål	Gresskar	Daikon
Grønnkål	Hvitkål	Persillerot
Rosenkål	Turnips	Løvetannrot
Gressløk	Fenikkel	Lotusrot
Blomkål	Selleri	Pastinakk
Sommerkål	Reddik	Skorsonerrot
Brokkoli	Rødkål	Reddik
Purre	Kålrot	Søtpotet
Vårløk	Andre sesongbetingede runde grønnsaker	Andre sesongbetingede rotgrønnsaker
Brønnkarse
Karse
Toppen av daikon
Gulrotgress
Persille
Selleristilk
Bok choy
Løvetannblad
Sennepsgress
Andre sesongbetingede grønnsaker med grønne blader

Syltede grønnsaker	Frisk og tørket sopp
Umeboshi	Shitake
Takuan	Maitake
Surkål	Ville sopp i ditt nærområde
Oliven
Syltet ingefær
Hjemmelagde pickles

Koking av grønnsaker

Kort tid: (for crispy grønnsaker): 10 sek - 3 min.	Lengre koketid: 5 - 20 min.
Skålding	Nishime (lite vann)
Damping	Kinpira (steking over lengre tid)
Woking	Trykkoking
Steking i egen saft	Fritering
	Steking i ovn

BØNNER
En liten del (ca. 5 prosent) av det daglige matinntaket bør bestå av kokte bønner eller bønneprodukter. For jevnlig bruk anbefales azukibønner, kikerter og grønne linser. Andre typer bønner kan brukes av og til. Bønner er en god kilde til sammensatte karbohydrater, vitaminer og mineraler, spesielt kalsium. Bønner og korn inneholder komplementere proteiner, de aminosyrene den ene mangler har den andre. Sammen dekker disse matgruppene mesteparten av proteinet i den makrobiotiske dietten. Bønner og bønneprodukter styrker nyrene, forplantningssystemet og fordøyelsen. Om man spiser bønner jevnlig reduserer man risikoen for hjertesykdommer, kreft og andre degenerative sykdommer.

Bønner, linser, bønneprodukter og andre planteproteinprodukter:

Azukibønner

Svarte bønner

Kikerter

Grønne linser

Brune linser

Røde kidneybønner

Gule soyabønner

Brune bønner

Hvite bønner

Lokale bønner

Tempeh

Tofu

Natto

Tørket tofu

SJØPLANTERSjøplanter, eller tang, er et veldig viktig næringsmiddel, og bør utgjøre ca. 3 prosent av det daglige matkonsumet. Tang har et høyt innehold av mineraler, vitaminer og komplekse karbohydrater, det hjelper fordøyelsen, og det gagner hjertet og sirkulasjonssystemet om man spiser tang jevnlig. Videre har tang en stabiliserende effekt på hjernen og nervesystemet og hjelper kroppen med å kvitte seg med radioaktive elementer og andre tunge partikler.

 

Sjøplanter til jevnlig bruk:

Wakame

Nori

Kombu

Hiziki

Arame

Dulse

Agar-agar

SUPPEREn eller to boller miso, shoyukraft eller suppe krydret med havsalt anbefales daglig. Lag supper med mange forskjellige ingredienser, så som wakametang, grønnsaker etter årstid, korn og bønner. Av og til kan det være små biter tofu eller hvitt fiskekjøtt i suppen.

NØTTER OG FRØRistede frø eller nøtter, lettsaltet med havsalt eller krydret med shoyu, og nøttesmør, kan spise av og til, men det er best å redusere bruken til et minimum, ettersom nøtter er tungt fordøyelige og inneholder mye fett.

Nøtter:

Peanøtter

Valnøtter

Hasselnøtter

Kastanjenøtter

Mandler

Frø:

Brune sesamfrø

Svarte sesamfrø

Gresskarfrø

Solsikkefrø

Linfrø

Lotusfrø

DESSERTER, FRUKT OG SNACKSHvor ofte man kan spise desserter, frukt og snacks avhenger av hvilken tilstand man er i. Friske mennesker kan spise dessert to-tre ganger i uken; dessertene er best når de er søtet med et søtningsmiddel av god kvalitet laget av korn, som f.eks. rissirup eller byggmalt.

Naturlige søtningsstoffer:

Byggsirup

Rissirup

Maissirup

Amasake

Tørket frukt

Frukt, fersk eller tørket:

Kilde: http://themoose.no/wp-content/uploads/2012/03/fruits.jpg

Eple

Pære

Aprikos

Jordbær

Bjørnebær

Bringebær

Plomme

Melon

Mandarin

Vannmelon

Druer

Snacks:

Kastanjenøtter

Popcorn

Mochi

Puffet ris

Riskjeks

DRIKKEVann
Kukicha, 3-årig te (kvister)

Bancha, 3-årig te (blader)

Genmaicha, ristet brun riste

Søt grønnsaksdrikk

Kornkaffe

Mu te, urter

Umeboshi te

Gulrotjuice

Sencha, grønn te

Pærejuice

Eplejuice

Mineralvann uten kullsyre

OLJESom matolje anbefales bare uraffinert, kaldpresset vegetabilsk olje. Moderate mengder olje brukes til å steke ris og nudler, og til å riste grønnsaker. Generelt sett vil fornuftig bruk si to-tre ganger i uken. Fra tid til annen kan man bruke olje til å gjennomsteke korn, grønnsaker og fisk. I en utrensningsperiode bør steking unngås, samt at oljer oftest helt bør utelates i matlagningen.

Oljer, kaldpressede:

Ristet sesamolje

Sesamolje

Solsikkeolje

Maisolje

Olivenolje

KRYDDER OG SMAKSTILSETNINGER

Shoyu

Tamari 
Gomasio (sesamsalt) 
Umeboshi-plommer 
Tekka

Shiso pulver

Tangpulver

Ao nori

Shio kombu

Nori krydder

Vårløkkrydder

Ingefærpulver

Hvitløk - fersk og pulver

Wasabi

Sennep

Sitronjuice

Mirin

Brun riseddik

Umeeddik

Byggmiso

Rismiso

Hatcho miso (soya)

Shiro miso (hvit ris)

Havsalt - hvitt uraffinert havsalt bør brukes fremfor raffinert bordsalt. Raffinert salt mangler mineraler og sporemner som finnes i havsalt, og forårsaker hardhet, stivhet og ufleksibilitet i kropp og sinn. Grått havsalt inneholder mer mineraler enn hvitt havsalt og kan også forårsake ekstreme effekter. For mye salt, uansett type, kan forårsake tørr hud og rynker. Mørke ringer rundt øynene, kalde føtter og dårlig sirkulasjon, grått hår, stivhet i rygg og over nyrer, tørste, magert utseende, enorm appetitt, tretthet og energimangel er også tegn på for stort saltinntak. Mentalt blir personligheten rigid og ufleksibel. Utålmodighet, kort lunte, stahet og en tendens til å bli fanatisk følger ofte med.

FISK OG SKALLDYR

Man kan velge å spise fisk og skalldyr noen få ganger i uken. Man bør spise det sammen med raspet daikon, sitron eller pepperrot i tillegg til masse grønne grønnsaker. Det beste alternativet er fisk, som:

Torsk

Hyse

Kveite

Flyndre

Ørret

Snegler

Blekksprut

Musling

Østers 

ØKOLOGISK MAT

Om du var kannibal, hvem ville du spist, et menneske som har ligget på sykehus og mottatt medisiner og intravenøs næring hele sitt liv, eller en som hadde vokst opp under naturlige omstendigheter og brynt seg på livets motstand?

Næringsinnhold og vitalitet, er langt høyere i økologisk mat og det er mer smak enn i vanlige matvarer. I tillegg til at maten er fri for rester fra giftige plantevernmidler og andre syntetiske stoffer som kunstig farge, tilsettingstoffer, genmanipulering og radioaktiv bestråling som brukes flittig i moderne matvareproduksjon. Økomaten koster noe mer fordi det koster å produsere bedre kvalitet, men det er en god og langsiktig investering i din egen helse.